Delfiner, lange turer i skog og mark, olsafari og en rar, men god middag.

Vi har landet i New Zealand, saa langt det er mulig aa komme fra Norge, men likevel saa likt. Fjellene, fjordene, sauene, kuene og folketallet, og ettersom vi elsker Norge som i Ja vi elsker dette landet, saa forguder vi selvfolgelig New Zealand ogsaa, i hvert fall jeg. Marit liker det nok ogsaa, men nok en gang er vi adskilt, ettersom jeg bare drar paa Sor-oyen og gaar paa tur og hun drar baade paa nord og soroya med bil og ryktene tilsier at hun allerede har hoppet i fallskjerm. Go Marit! Aa reise alene er forovrig helt herlig, man blir kjent med mennesker fra hele verden og blir invitert paa besok til alt fra krigssoner til steder hvor temperaturen aldri gaar i pluss. Jeg foler meg heldig og priviligert, som har faatt lov til aa treffe og lere og kjenne alle de vidunderlige menneskene jeg har truffet paa denne turen. Man lerer saa mye. Av hvem som helst kan man lere noe nytt og alle fordommer man maatte ha for man reiste, fordufter med vinden, og man blir rett og slett bare enda mer aapen.

Fine blomster...deilig med sommer...

Akkuratt naa sitter jeg i Franz Joseph. Regnet holjer, akkurat som i Bergen og jeg skulle gjerne hatt et brett monopol, slik at jeg kunne sittet inne og spilt brettspill og sett ut paa regnet. I stedet blogger jeg. Det er fint det ogsaa. I morgen skal jeg gaa paa isbreen her, som er en av faa isbreer i verden som har overlevd i tropisk klima og som fortsatt vokser. Det er meldt full sol i morgen, saa kanskje jeg til og med faar noen nye fregner. Jeg skal gaa i syv timer, saa det kan bli spennende aa se hvor god form jeg er i og akkurat hvordan det foles aa gaa paa is i time etter time. Gleder meg!

Saa hva har ellers skjedd siden sist?

Forste dag i Auckland gikk jeg paa kino. Det var en litt saann impulsiv greie, ettersom jeg var skikkelig trott og trengte en god stol aa slenge meg ned i. Jeg saa en dansefilm. Den var ganske kjedelig og jeg folte meg ganske ensom, ettersom salen, dette var en onsdag kveld, bare besto av fem par pluss meg. Snakk om femte hjul paa vognen big time. Auckland var en helt grei by, verken mer eller mindre. 25% av befolkningen er asiatere, men jeg saa omtrent ingen New Zealendere. Hvor de var blitt av, vet jeg ikke, men stortsett alle restaurantene og butikkene var asiatiske. Det var som aa vere i Thailand igjen, MEN jeg skal ikke klage. Asiatisk mat er kjempegodt og asiatere veldig trivelige.

Neste dag hoppet jeg paa bussen til Kaikaoura, en liten by nord paa Sor oyen. Her drar de fleste paa hval og delfinsafari, men budsjettet mitt var ikke stort nok til aa hoppe paa en av disse turene. I stedet gikk jeg paa en lang tur alene, ettersom mine romkamerater besto av late surfere som bare sov. Jeg gikk og gikk og gikk og gikk. Snart var det gaatt fire timer og jeg var langt borte fra byen. Plutselig horte jeg et plask bak meg. Jeg snudde meg raskt og saa to delfiner. Jeg ropte: Hei, og plutselig saa jeg at hele sjoen var full av delfiner. Jeg hoppet opp og ned og ropte og sang. Det var helt fantastisk. Det var mitt forste mote med delfiner, men ogsaa et av de mest rorende dyreoyeblikkene jeg har hatt i mitt liv. Det var saa mektig, saa vakkert og jeg folte meg saa nermt naturen. Jeg fortsatte og synge og delfinene kom nermere og der satt jeg, mens de svomte og hoppet og lekte rundt meg.

Etter fem og en halv time, saa jeg at solen var paa vei ned. Jeg innsaa at jeg hadde tatt litt hardt i, og at det kanskje ikke var helt lurt aa gaa saa langt alene, man maa tross alt gaa tilbake ogsaa. Jeg hadde gnagsaar og satt meg ned i groftekanten for aa strekke ut. Plutselig kom en gutt syklende forbi. - Hei du, hvor bor jeg gaa, for aa komme raskest mulig inn til byen igjen?, spurte jeg. Gutten tenkte seg om og forklarte meg at det var ikke serlig raskt inn til byen igjen. - Jeg vet det, saa jeg. - Jeg ble bare litt revet med. Gutten ba meg folge med ham hjem, saa jeg gjorde det. Snart motte jeg guttens mamma, som var en backpacker fra England som aldri hadde dratt hjem igjen. Naa var hun gift med byens doktor og hadde tre barn. Hun skulle inn til byen, og jeg maatte gjerne sitte paa.

Det var en fin dag. En veldig fin dag.

- Aaaa, vi er saa sinte. Vi skal spise deg, sier kuene i New Zealand. Smil til verden, sier bare jeg. Har dere sett et surere tryne? Kanskje Gerd-Liv Valla.

Neste morgen dro jeg videre til Nelson, hvor Abal Tasman national Park ligger. Her bodde jeg i et gammelt viktoriansk-inspirert hostel, som hadde sauna og svommebasseng og hoyt under taket. Jeg kom saapass seint paa kvelden, at jeg ikke hadde tid til aa gaa paa supermarkedet, men mine romvenninner, tre jenter fra Israel tilbo seg aa lage middag til meg paa ekte israelsk vis. Ikke viste jeg hva jeg gikk til, men en slik herlig gest, kunne jeg vil ikke takke nei til. Maten var veldig rar, men god ogsaa. Bare litt annerledes. Jeg insisterte paa aa ta oppvasken, men neida, det ville de ogsaa gjore. Vi snakket og tullet til langt paa natt og det var utrolig interessant aa hore om deres pliktige 2-aarsmilitertjeneste og ellers om konfliktene i og rundt Israel og egentlig mest av alt deres daglige liv i Israel, som bestaar av akkurat det samme som min hverdag i Norge. De er bare vanlige jenter, og hverdagen har ikke stoppet, selv om noen omraadet fremdeles blir angrepet og selv om Israel fremdelses er i krig. Naa venter de bare paa at jeg skal komme paa besok. Jeg vil gjerne besoke Jerusalem.

Neste morgen ble jeg kjort til Abel Tasman National park for aa gaa paa en fire og halvtimers tur i skogen. Jeg motte en jente som het Karoline fra Sveits, som holdt samme tempo som meg, og vi gikk fra skog til skog, fra strand til strand og koste oss med dyre-og fuglelivet i skogen. Etter tre timer var vi framme og satt oss ned aa drakk varm kakao, for vi senere paa dagen ble kjort tilbake til hostellet, hvor jeg motte to norske jenter fra Oslo og Lillehammer. Det var herlig aa prate norsk igjen, eller skal jeg vere litt patriotisk og si Bergensk. Befriende var det!

Karoline i Abel Tasman national park...

Denne fuglen lekte jeg med i tjue minutter, til Karolines store ergrelse. Hun skjonte ikke hva som var saa spesielt med denne fuglen, men det var kanskje ikke noe spesielt, den var bare saa utrolig sot og nysgjerrig.

Abel Tasman National Park

Jeg hadde faatt nye romvenninner da jeg kom tilbake til hostellet, nok en jente fra Israel og to skjonne jenter fra Tyskland. Jeg og tyskerne lagde spagetti og ble glad da vi oppdaget vi skulle dra samme rute gjennom New Zealand. For et herlig sammentreff.

Naa fryser jeg paa beina. Alt dette regnet. Huff og huff.

Aaa, jeg maa selvfolgelig fortelle dere om i gaar. I gaar dro jeg til Greymouth hvor jeg var paa en olfabrikk, for det er det eneste aa gjore i denne byen, som egentlig er ganske kjedelig, men likevel den storste byen og den eneste med stort supermarked paa vest-kysten. Turen rundt i fabrikken var ganske kjedelig, men da vi kom tilbake til baren skulle vi faa smake paa det lokale olet, og neida, det var ikke bare en smaksprove som jeg hadde trodd, det var tolv liksom, saa det gikk ikke lang tid for vi var smaafulle hele gjengen og jeg hadde funnet min nye favorittol, ol blandet med lime. Hores ekkelt ut, men smaker himmelsk. Tro meg! Sjanglende dro vi alle sammen videre til den lokale puben hvor vi spiste barbeque og fikk nok en gratis ol. For alt dette betalte vi 80 kroner. Good value, som de sier her.

Jeg og mine nye irske venninner. Fleur, til venstre skal jeg reise med litt videre nedover...Vi smaker ol, men er ikke serlig kritisk. Hehe

Jeg tapper min egen ol, ol med lime. Nam, nam! Norske Vibeke virker ganske interessert i limaollen ogsaa, og det ble kanskje litt mye, for hun kom hjem klokken halv seks i morges.

Litt av ollen vi skulle smake....Den gronne kranen var best!

Ol, ol og mere ol!

Vest-kysten som jeg naa drar nedover, er kaaret av lonely planet til en av de ti fineste roadtrippene i verden. Utsikten og det du ser, er utrolig vakket. Fra vingaarder til kiwifarmer til gullgruver og skjonne seler som ligger aa soler seg paa svalbergene.

Pancake rocks...

New Zealand slaar Australia ned i Stovlene.

Det var det for denne gang. Om ti dager drar vi videre til Fiji og Usa. Der skal vi reise sammen igjen, og om 30 dager er vi hjemme i lille Norge igjen.

Savner dere alle og gleder oss etterhvert litt til aa komme hjem.

- Hanne Louise


Konglene i New Zealand er store. Smaa gleder, ikke sant?

Lykkelige meg. Jeg elsker pai med skinke og ost. Det er det beste i hele verden. Frokost, lunsj, middag eller kvelds. Jeg spiser det naar som helst.

Marit og jeg paa flyet til New Zealand, hvor vi prover aa finne ut hva vi skal gjore paa Fiji.

Asiatisk mat igjen! Nam! Her har jeg tre ulike retter oppaa ris til forti kroner. Perfekt middag.

Christchurch, koselig halvstor by med masse sjarm!

Endelig har jeg faatt tak i ballonger! Jeg glemte mine i Bergen, og hvordan skal jeg da klare aa stilne unger som skriker paa flyplasser?

Her har jeg laget en papegoye til de israelske jentene som lagde middag til meg.

Elsker, elsker ikke, elsker.... Det ble faktisk elsker ikke, men fortvil ikke Thomas, jeg elsker deg selv om blomstene ikke tror det.

Nydelige New Zealand!

Litt langt hjem gitt...

Den er lei. Ipoden til Karoline er ikke litt odelagt, men veldig odelagt. Heldigvis tar hun det med et smil. Vi har tross alt reiseforsikring.

Slik kan det ogsaa gjores.

Blaa ber, men ikke blaaber tror jeg. Turde ikke smake paa dem. Dette er fra Abel Tasman national park. Ikke serlig fint bilde egentlig, men jeg lastet inn feil nummer, saa dere er nodt til aa se paa det likevel. Sorry.

Daarlig liggestilling, en kvinne med personlighet, en to meter lang hai og en rar blokk av bokser med kristen propaganda.

I natt dro jeg tretten timer med buss fra Byron Bay til Sydney. Kroppen min er for lang til aa ligge i et bussete og hvis jeg ligger inntil vinduet og veiene er humpete blir hodet liksom slaatt inn i vinduet konstant. Det finnes ingen behagelig stilling, men jeg hadde i hvert fall to pakker lakris og en grei bussjaafor, saa jeg skal ikke klage.

Naa har jeg sjekket inn paa Big hostel, et hostel i toppklasse som jeg bare bor paa, fordi jeg fikk det gratis, paa grunn av en annen tur som ble avlyst. Her viser de The Simpsons paa TV dognet rundt og har et helt bibliotek av boker. Herlig!

I dag har jeg gaatt rundt og rundt. Minutter ble til timer og timer ble til et halvt dogn. Naa kom jeg nettopp inn doren og beina mine verker intenst, men det gjor ikke noe, for jeg har sett hele Sydney til fots. Det var nydelig aa bare spasere inn til byen og saa plutselig bak et hjorne, dukket bilde paa bilde fra geografiboken min opp. Forst Habour Bridge og man gisper av dens skjonnhet, og deretter Operahuset. Liksom Operahuset. DER! Rett foran nesen din, akkurat like vakkert som paa et postkort. Noen sier Sydney er som en vakker kvinne uten personlighet, men jeg er sjarmert. Alle parkene, seilbaatene, karusellene, gatene, pirene, cafeene og sist men ikke minst, den flerkulturelle atmosferen. Det kryr av asiatere og asiatere er godtfolk. Folk er hyggelige. Folk stopper opp for aa vise deg veien. De peker paa kartet og smiler og ler og kaller deg koselige ting som darling og sweety. Jeg gikk rundt og rundt, og under og opp. Et par ganger gikk jeg feil, men det er ingen skam og snu og ovelse med kart gjor mester, ikke sant?

Et pariserhjul. Saa vakkert og beroligene.

Jeg spiste lunsj paa en fortauskafe ved the rocks og en softis mens jeg not utsikten mot fjorden, hvor baattrafikken suste og gikk som rusjtrafikken hjemme. Vakkert var det. Jeg kladdet ned noen linjer i kladdeboken min og ble full av inspirasjon der jeg satt. Sydney var en bra by. Det kjente jeg paa meg.

Naa sitter jeg paa en internett-kafe i nabobygget til hostellet mitt. Snart skal jeg inn aa se paa tv. Se primitiv blir man. Jeg savner aa ligge langflat paa sofaen hjemme aa se paa tv. Det er liksom saa enkelt og hverdagslig. Hverdagen er fin den og, men aa reise er en fest. Men likevel, noen ganger blir man reisesyk eller syk av hjemlengsel, men da slenger man seg bare ned paa en sofa og ser en episode av realityshowet " The biggest loser" Australia, og saa har man det liksom akkurat som hjemme i lille Norge.

Det var alt for i dag! Snakkes snart og jeg haaper dere alle har hatt en god paaske!

Klem Hanne

P.S Jeg dykket i gaar og da saa jeg en to meter lang hai. Det var litt skummelt, saa jeg stoppet bare helt opp og var musestille til den forsvant, men utrolig kult selvfolgelig. Jeg saa i tillegg til dette to skildpadder paa halvannen meter som jeg svomte sammen med bortover sanden og mange andre store, rare og merkelige fisk som jeg ikke husker navnet paa. Er ikke saa enkelt naar vi bare lerer salmon og tuna i engelsktimene og kunne hele Oseanias havmiljo, men skal hjem aa pugge naa. Goy var det i alle fall og jeg tok masse bilder med undervannskameraet mitt!

Byron Bay. Paradis paa jord.

Emma og meg har gaat paa tur til Australias ostligste punkt paa Byron Bay. Emma var min romvenninne i fire dager, og var i Byron for aa lope fire hundre-meteren. Hun er blant de fem beste i Australia til aa lope fort. I fire maaneder hadde hun vert paa diett, men da lopingen var overstaat drakk vi hver dag og hun spiste kebab hele tiden. Morro morro! Vi var ute tre av fire kvelder paa en plass som het Cheeky monkey, som visstnok er beromt rundtom i Australia for aa vere et kjottmarked av den harde sorten. Litt spesiellt klientell, men ingen bedre alternativer og stort dansegulv! Det liker vi!

Min nye t-skjorte. Ganske sot. Dere husker vel alle smurfene?

Middag i Byron Bay for to doller, altsaa 9 norske kroner. Gode greier. Vi liker Happy Hour.

Jeg har den hele vide verden i min haand...Sydney Operahus.

Harbour Bridge, Sydney...

Slik kan man ogsaa bo, inni smaa bokser. Legg merke til hvilken vei som er den eneste til venstre. Morsom blokk. Minner meg om 70-tallet.

Et speil utenfor et morrohus som omgjorde meg til en tjukk dverg.

Hanne og Marits veier skilles, pasta i bushen, skorpioner paa beinet, frosk paa menyen, karuseller og sukkerspinn.

Neida, vi har ikke sviktet dere, vaare kjere lesere av Hanne og Marits reiseblogg, vi har bare vert litt opptatt, litt slitne, ja, rett og slett litt busy lately. Naa sitter jeg, Hanne paa Byron Bay og nyter klimaet, en baguett fra Subway og forbanner meg delvis over hvor dyrt internet det er i Australia, ja, egentlig hvor dyrt alt er i Australia! I Thailand betalte jeg 130 kroner for et dykk, her tar de 500 kroner per dykk. Jajamennsann, saann er det jo bare og jeg skal ikke klage for her har jeg baade melk og lakris. Livet er herlig med andre ord, men jeg skal ikke skyve under en stol at jeg fikk litt hjemlengsel da jeg forst landet her down under. Alt var saa likt som i Norge: Trerne, menneskene, matvarene og kulturen. Slik blir det vel kanskje naar man kommer fra et land med hull i bakken som toalett og hvor dopapir er et fremmedord. ( Thailand )

Uansett, som sikkert noen har faatt med seg saa har jeg og Marit skilt lag i to uker, for aa prove oss som single reisende. Vi storkoser oss begge to, Hanne i midten av Australia og Marit litt lengre Nord i Australia, men i dag er jeg litt bekymret, for Marit tar ikke telefonen. Har hun mistet telefonen sin igjen, eller er den bare avslaatt? Marit har kjopt seg tidenes feteste og kuleste mobil i Singapore nemlig ( Etter at hennes gamle mobil druknet i sjoen paa ko Tao), jeg husker ikke nummeret, men det er i hvert fall en Nokia uten fargeskjerm, uten mms og med snake. Snake liksom. Snake ruler. Haha. Vi maa bare le over hvor mye som har forsvunnet og blitt stjaalet denne turen. Jaja, vi har i alle fall overlevd.

Jeg og Marit koste oss i Singapore. Vi bodde paa en plass som het pass by bed and breakfast, selv om frokosten besto av fire skiver og en ost (?!) , saa koste vi oss veldig. Vi vandret gatelangs, shoppet ( litt for mye!) og gikk paa kino og saa Juno. Det var en utrolig god film som vi anbefaler alle aa se. Det regnet mye i Singapore, saa vi holdt oss stortsett innendors ( d.v.s inne paa shoppingsentre), utenom da vi dro paa nattsafari i Singapore zoo. Singapore zoo var en veldig bra zoo, hvor dyrene hadde det helt topp, og paa nattsafarien kjorte vi innenfor gjerdene til dyrene og fikk se nesehorn, lover og tigre og noen rare dyr jeg ikke kan navnet paa.
Jeg var noe forbauset over aa se at Magnus ( kjeresten til Hege) hadde skrevet paa sin Facebook at han plutselig var i Singapore han ogsaa. Verden er liten du, og selv om vi aldri fikk anledning til aa motes, selv om vi provde aa faa det til, var det morsomt at en hjemmefra var i samme by som meg. Vi hadde ikke hort norsk paa halvannen maaned, og da vi satt aa spiste lunsj en dag horte jeg plutselig en bergenser paa nabobordet. Jeg ble saa glad at jeg gikk rett bort til ham og sa: Du er fra Bergen du. Gud, saa deilig aa hore en bergenser igjen. Fyren saa noe rart paa meg, og jeg forklarte ham hele sammenhengen, hvor jeg skulle og hvor vi var fra, og plutselig fant vi ut at fyren gikk i klassen til Magnus. I alle fall, herlig aa mote nordmenn! Fantastisk!

Saa dro vi til Australia, og derfra dro jeg til Brisbane, mens Marit ble boende i Sydney i to dager, for hun tok fly til Cairns. I Brisbane bodde jeg paa Blue Tongue backpackers hvor jeg ble oppspist av mygg. Hele kroppen min ble dekket av rode prikker. Det saa ut som jeg hadde en alvorlig hudsykdom. Huden bulet ut, og det ble saa mange myggestikk at kroppen min ikke klarte aa helbrede dem lenger, og de ble til store blemmer. Esj. Dette var fryktelig ekkelt aa hore paa ja, men det var enda eklere aa oppleve skal jeg si dere. Det er greit jeg er allergisk, men et sted gaar vel grensen. Jeg var hos doktoren for noen dager siden, og naa har jeg faatt mange kremmer, og har ikke lenger blemmer, men normal hud igjen. Hurra. Det er krig. Mellom meg og myggen, og myggen leder 1000-2 ( To mygg har jeg drept, for de har faatt anledning til aa utfore sine vampyriske handlinger). Hater mygg.

Min faste baguett fra Subway og lonely planet. Alt man trenger som reisende i 2008.

I Brisbane gjorde jeg noe jeg ikke har lov til. Jeg vil egentlig ikke snakke om det, men jeg shoppet. Har ikke raad, neida, men jeg gjorde det likevel. Det er hostsalg her nemlig og alt er saa billig og fint og hippt og kult. Ellers saa vandret jeg gatelangs, skrev litt poesi og not livet i storbyen. Jeg ble kjent med to herlige svensker paa hostellet som jeg pratet med til langt paa natt hver kveld. Etter to dager dro jeg opp til Rainbow Beach, hvor jeg skulle paa campingtur med ti andre i villmarken, eller for aa vere mer korrekt: paa verdens storste oy laget av sand hvor syv av verdens farligste slanger bor, verdens farligste skorpioner og villhunder og masse skumle edderkopper: Fraser Island. Hvorfor noen vil dra dit, spor du? Jo, fordi det er noen vakre ferskvann der, masse hai og delfiner i sjoen og villhunder er jo et fascinernede fenomen.
Min dumme buss til Rainbow beach var selvfolgelig forsinket, saa jeg kom slentrende inn paa hostellet halvannen time etter at vi opprinnelig skulle mote, og resten av gruppen min hadde allerede sett en og halv video om hvordan de burde forholde seg til alle de skumle skapningene paa Fraser island. -Jeg har i hvert fall insektsspray, tenkte jeg for meg selv, mens jeg satt meg stille ned og lekte usynlig.

Gruppen min var ikke serlig skumle likevel. De var utrolig greie og snille og aapne og morsomme. Jenna, Jo, Dom og Khal fra England, Alex fra Tyskland, Bea, Maggie, Frida og Louise fra Sverige og meg fra Norge. Jeg kunne ikke faatt en bedre gruppe!

Forste kveld sammen brukte vi paa aa handle matvarer for tre dager i bushen. Vi kjopte melk, brod, egg, pasta, burgere og frukt, i tillegg til 32 liter vin. Haha. Vi gikk tidlig til sengs, med sommerfugler i magen og ulike haap og drommer for de kommende dagene. Jeg dromte om aa see delfiner og en slange, og helst en dingo ogsaa, men jeg ville ikke ha noen av delene inn i teltet, men ute i skogen paa tur, gikk det greit. Klokken halv seks vaaknet vi og begynte aa pakke inn i offroad/safari-bilen vaar. Mesteparten av tingene vaare fikk plass paa taket. Vi hadde med oss fire telt, sovematter, kokeplater, gassbeholdere, to store kjolebagger og selvfolgelig godt humor.
Jo, Khal og Jenna skulle dele paa aa kjore, og resten av turen gikk det paa omgang hvem som fikk sitte framme, det var liksom litt kult, for da fikk man styre musikken og slapp aa hore paa 50 cent som var det eneste guttene ville hore paa, mens jeg og svenskene bare ville hore paa Basshunter. Forste dag kjorte vi til tre ulike lakes, i det ene vannet var vi helt alene, vannet var helt klart og vi badet og vasket smykkene vaare, som liksom skulle bli rene av det rensende vannet her. Leiren i vannet var visst ogsaa godt for huden. Vannet var kaldt, synes jeg etter aa ha badet i 38 grader i Thailand i tre uker, men likevel, det var varmere enn i fjellbekker i Norge saa jeg badet. Det var deilig og oppfriskende, serlig siden vi visste vi ikke fikk dysje paa tre dager.

Om kvelden skulle vi grille og feste, men regnet holjet ned, og vi trodde vi var nodt til aa spise skive til middag, helt til noen la en stor pressenning over dorene som lagde et lite rom for grillen. Khal grillet burgere, mens regnet rant nedover ryggen hans. Resten av gjengen satt tett i tett bak i bilen og horte paa musikk, med salat paa fanget og taarer i oynene, ettersom loken ble skjert opp inni bilen. Burgerne var vi alle enig om at var det beste vi hadde smakt.
Saa begynte vi aa drikke i bilen og sang og lekte aldri aldri. ( Les: Drikkeleken aldri aldri) Klokken ni maate vi vere stille, ettersom vi denne kvelden var paa en slags campingplass hvor det ogsaa fantes andre mennesker. Derfor gikk vi en lang tur og Alex tok med gitaren og vi sang og hoiet Wonderwall med Oasis til langt paa natt.

Vi pakker og teller over at vi har med alt vi maa ha med oss.

Neste morgen vaaknet vi, vaate og kalde ( ikke vanntett telt), til en ny dag. Noen var fyllesyke, andre full av livslyst. Vi kjorte inn til byen ( som besto av to butikker) og tok en kaffe og gikk pa toalettet. Paa vei ned for aa kjope ny is til kjoleabagene saa plutselig jeg og Beatrice at det kom noe stort gront noe ut av buskene. Plutselig freste en slange mot oss, og vi lop alt vi kunne tilbake til cafeen. - Slange, slange! Kom og se! Vi har funnet en slange, skrek vi. Tjue ungdommer kom lopende ( Vi slo oss nemlig sammen med en annen bil den forste kvelden, derfor ble ti til tjue) , og alle knipset bilder og stirret. Ikke lenge etter kom plutselig en Dingo gaaende. - Dingoalarm! Alle laa hendene i kors over brystet ( slik vi hadde sett paa den videoen om alt det skumle paa Fraser island) og vi lo, for det saa saa dumt ut, og hva skal en villhund gjore med 20 ungdommer. Dingoen smilte til kamera, for den lop videre og vi var fascinert over at der vi faktisk saa noe til dyrelivet paa oyen var i byen. Kanskje vi bare skulle bli der?

Vi dro videre til flere ferskvann. Det ene finere enn den andre. Vi badet, solte oss og spiste skive med ost og tunfisk til lunsj. Vi gikk paa en natursti og vi kjorte langs stranden til Red hot Chili peppers. Livet var herlig!

Om kvelden fant vi oss en ode strand hvor vi satt opp teltene vaare, og bygde et stort tak av pressenning mellom bilene vaare, i tilfelle det skulle begynne aa regne igjen. Jentene i bilen min, inkludert meg lagde spagetti bolognese og vi drakk og koste oss. Middagen ble kjempegod. Etter middag festet vi til langt paa natt og de siste var vel i seng klokken tre, og da skulle vi opp klokken seks. I elleve-tiden denne kvelden kjente jeg noe som gikk paa beina mine, en flue, tenkte jeg, eller kanskje en helvettes mygg. Jeg gikk for sistnevnte, men da jeg saa ned paa beina mine var det en skorpion. Full som jeg var saa jeg paa den lenge, for jeg forsiktig kastet den bort fra beina mine og ut paa sanden. Alle tok bilder, men det var ikke for dagen etterpaa, da Jenna viste bilde til en lokal fyr at jeg innsaa hvor heldig jeg var denne kvelden. Skorpionen var livsfarlig. Mannen saa vi var veldig heldig som hadde sett en, de var nemlig veldig skjeldne, men at jeg var enda heldigere som ikke ble stukket, da hadde det nemlig bert rett til sykehuset, og det tar tid fra en oy midt uti havet.

Siste campingdag besokte vi et skipsvrak, en elv hvor vi kunne ligge og flyte nedover i ti minutter og nok et ferskvann og noen flotte fjell. saa dro vi tilbake til hostellet og tok farvel med hverandre. Jeg og svenskene og Alex ble en ekstra natt, men holdt bare ut et par timer ved bassengkanten for vi alle sovnet inn.

Neste morgen dro jeg til Surfers Paradise, hvor jeg havnet paa rom med noen herlige engelskmenn. Surfers paradise var en utrolig morsom plass. Alt var bare goy der. Strand, amusements, kasioner, klubber og masse ungdommer. Kjempemorro! Jeg og Mira min romvenninne dro til Dreamworld, en av de store fornoyelseparkene paa gullkysten og tok noen utroooolig kule berg-og dalbaner og spiste sukkerspinn og koste med noen herlige kengeruer. Ettersom det er host her, hverdag og formiddag var det ingen mennesker i parken nesten. Var utrolig morro! Nesten ingen ko noen plass.

- Jeg maa bare fortelle deg en hemmelighet...

I dag er jeg paa Byron bay og naa skal jeg ut aa surfe. Gleder meg! Har ikke surfet siden surfing paa jearen i fjor. Det er sol ute og de jeg bor paa rom med er kjempegreie.

Om et par dager drar jeg til Sydney, hvor jeg skal mote Marit igjen, for vi drar til New Zealand, saa Fiji og stil slutt USA.

Ble kanskje litt mye mas dette her, men maatte skrive fort og gale, med de stive prisene her. Haaper dere koser dere med siste nytt likevel.

Savner dere alle!

Stor klem fra Hanne

- Skal det vere en frosk til middag? I Singapore er det frosk paa menyen.

Det regner i Singapore og vi maa laane paraply av de skjonne jentene paa hostellet.

En av de vakre parkene i Brisbane.

On the road again. Det beste med aa reise, er selve reisen. Elsker aa bare sitte paa en buss aa se ut vinduet og dromme meg bort.

Shoppingbager fra Brisbane sitt hostsalg!

Joda, havet er vakkert, men det er livsfarlig og bade her. Det er fullt av Australias farligste hai, slike du ser paa film liksom.

Lunsj ved Lake Mc.Kenzie. Sandwich med tunfisk.

Meg, Maggie og Bea paa stranden. Hvis man ser noye etter kan man se mitt forspiste bein.

Khal og Dom, bestevenner fra Bournemouth i England. Her ved en av de forste ferskvannene vi besokte.

Khal steiker hamburgere mens regnet holjer ned rundt ham. Ikke serlig koselig, men for oss som satt inni bilen var det baade underholdende og koselig og intimt. - Good work Khal!

Alex leker Tarzan...

Sot liten frosk ved siden av min taa, for aa illusteere hvor liten og sot den faktisk var, men jeg synes heller bildet illustrerer hvor stor taa jeg har, selv om jeg ikke har en serlig stor taa, saa ser den veldig stor ut her. Sot frosk var poenget i alle fall.

Lol! Alle jenteteltene er satt opp, mens guttene ikke har begynt engang. Engelskmennene hadde aldri campet for. Jenna maa hjelpe til. Dette er ikke skikkelige menn. Skikkelige menn skal kunne sett opp et telt, eller hva?

Party i bilen!

Det er paa tide aa gaa til sengs. En passe full Bea i de svenske jentene sitt telt.

Disse skoene er ifolge Dominique ekstremt populere i England, og vi nordmenn er ifolge ham lite motebevisst ettersom ikke alle spaserer rundt i disse. Freshe, eller hva folkens? Laa oss ha en avstemning. Se til hoyre paa siden og rull litt ned for aa stemme. Paa forhaand takk.

Slange i veien. Turde ikke aa gaa nermere for aa ta bilde.

Turens forste Dingo, villhund paa Frasier Island.

Frister det med et bad? jahhh...

Alex surfer nedover sanden paa Bodyboard.

Jeg med mil paa mil med sand bak meg. Nydelig landskap! Sand, sand og mere sand!

Godt jobbet folkens! Team "tak mellom bilene" er stolte over det de har faat til.

Jeg lager bolognesen, mens pastaen koker. Deilig middag!

Nam! Alle er sultne etter en lang dag i bushen. Louise, Frida, Alex og Khal.

Alex spiller gitar! Kjempeflink! Jeg vet ikke hvorfor alle ser aa uinteresserte ut paa bildet her, alle likte det nemlig kjempegodt! Han kunne spille alt mulig utenat og hva er vel bedre enn allsang paa campingtur?

koooos!

Dansken, Alex, Bea, Frida og Louise slapper av etter middag.

Party on the beach! Fantastisk kveld hvor vi kunne braake hvor mye vi ville, for det var ikke folk paa en mils omkrets.

Jenna krangler med guttene som paastaar at de skal ut i sjoen og bade. Det ble til slutt en heftig diskusjon, men ingen badet heldigvis.

Remo, Arnold og Maggie slapper av paa stranden...

Et gammelt skipsvrak som vi kjorte forbi! Stilig!

Meg paa Indian head hvor vi ville se hai og delfiner, men vi saa ingenting, men det var en fin tur likevel.

Morsomt skilt. Ingen titting ned fra klippen.

Hele gruppen! Vaar bil og den bilen vi ble kjent med!

Meg og Mira paa tommerstokken i Dreamworld!

Elsker tivoli!

Kengeruene tar nesten igjen geiter, som opprinnelig er mitt yndlingsdyr. De er ganske like, saann naar det kommer til pelskonsistens og hvor kosete og nysgjerrige de er.

The claw, min favorittkarusell paa Dreamworld! Amazing!