Backpackerne: Daarlig liggestilling, en kvinne med personlighet, en to meter lang hai og en rar blokk av bokser med kristen propaganda.

I natt dro jeg tretten timer med buss fra Byron Bay til Sydney. Kroppen min er for lang til aa ligge i et bussete og hvis jeg ligger inntil vinduet og veiene er humpete blir hodet liksom slaatt inn i vinduet konstant. Det finnes ingen behagelig stilling, men jeg hadde i hvert fall to pakker lakris og en grei bussjaafor, saa jeg skal ikke klage.

Naa har jeg sjekket inn paa Big hostel, et hostel i toppklasse som jeg bare bor paa, fordi jeg fikk det gratis, paa grunn av en annen tur som ble avlyst. Her viser de The Simpsons paa TV dognet rundt og har et helt bibliotek av boker. Herlig!

I dag har jeg gaatt rundt og rundt. Minutter ble til timer og timer ble til et halvt dogn. Naa kom jeg nettopp inn doren og beina mine verker intenst, men det gjor ikke noe, for jeg har sett hele Sydney til fots. Det var nydelig aa bare spasere inn til byen og saa plutselig bak et hjorne, dukket bilde paa bilde fra geografiboken min opp. Forst Habour Bridge og man gisper av dens skjonnhet, og deretter Operahuset. Liksom Operahuset. DER! Rett foran nesen din, akkurat like vakkert som paa et postkort. Noen sier Sydney er som en vakker kvinne uten personlighet, men jeg er sjarmert. Alle parkene, seilbaatene, karusellene, gatene, pirene, cafeene og sist men ikke minst, den flerkulturelle atmosferen. Det kryr av asiatere og asiatere er godtfolk. Folk er hyggelige. Folk stopper opp for aa vise deg veien. De peker paa kartet og smiler og ler og kaller deg koselige ting som darling og sweety. Jeg gikk rundt og rundt, og under og opp. Et par ganger gikk jeg feil, men det er ingen skam og snu og ovelse med kart gjor mester, ikke sant?

Et pariserhjul. Saa vakkert og beroligene.

Jeg spiste lunsj paa en fortauskafe ved the rocks og en softis mens jeg not utsikten mot fjorden, hvor baattrafikken suste og gikk som rusjtrafikken hjemme. Vakkert var det. Jeg kladdet ned noen linjer i kladdeboken min og ble full av inspirasjon der jeg satt. Sydney var en bra by. Det kjente jeg paa meg.

Naa sitter jeg paa en internett-kafe i nabobygget til hostellet mitt. Snart skal jeg inn aa se paa tv. Se primitiv blir man. Jeg savner aa ligge langflat paa sofaen hjemme aa se paa tv. Det er liksom saa enkelt og hverdagslig. Hverdagen er fin den og, men aa reise er en fest. Men likevel, noen ganger blir man reisesyk eller syk av hjemlengsel, men da slenger man seg bare ned paa en sofa og ser en episode av realityshowet " The biggest loser" Australia, og saa har man det liksom akkurat som hjemme i lille Norge.

Det var alt for i dag! Snakkes snart og jeg haaper dere alle har hatt en god paaske!

Klem Hanne

P.S Jeg dykket i gaar og da saa jeg en to meter lang hai. Det var litt skummelt, saa jeg stoppet bare helt opp og var musestille til den forsvant, men utrolig kult selvfolgelig. Jeg saa i tillegg til dette to skildpadder paa halvannen meter som jeg svomte sammen med bortover sanden og mange andre store, rare og merkelige fisk som jeg ikke husker navnet paa. Er ikke saa enkelt naar vi bare lerer salmon og tuna i engelsktimene og kunne hele Oseanias havmiljo, men skal hjem aa pugge naa. Goy var det i alle fall og jeg tok masse bilder med undervannskameraet mitt!

Byron Bay. Paradis paa jord.

Emma og meg har gaat paa tur til Australias ostligste punkt paa Byron Bay. Emma var min romvenninne i fire dager, og var i Byron for aa lope fire hundre-meteren. Hun er blant de fem beste i Australia til aa lope fort. I fire maaneder hadde hun vert paa diett, men da lopingen var overstaat drakk vi hver dag og hun spiste kebab hele tiden. Morro morro! Vi var ute tre av fire kvelder paa en plass som het Cheeky monkey, som visstnok er beromt rundtom i Australia for aa vere et kjottmarked av den harde sorten. Litt spesiellt klientell, men ingen bedre alternativer og stort dansegulv! Det liker vi!