Long time, no see. Blir en litt kort oppsummering i dag, fordi vi er saa innmari slitne. I gaar kveld fikk vi beskjed om aa mote klokken syv, for aa hoppe paa bussen til Koh Phagnan fra Bangkok, hvor fullmaanefesten holdes den 22 februar. Vi ble satt av i Ko San Road, og motte vente der i to timer paa noen daarlige stoler, for vi ble fort til tidenes trangeste buss fullstappet med ungdommer med tattooveringer, drads, rastafletter, nagler og Bob Marley-look. ( Fullmaanefestentusiaster, veldig alternative) Vi var irriterte for vi fikk saa vondt i bina, men burde egentlig vere glad for at vi kom oss nedover i det hele tatt, ettersom alle togturene var oppbooket for lenge siden.
Her kommer en kort oppsummering over hva som har skjedd de siste dagene:
Kambodsja, Phnom Penh: Vi ankom denne havnebyen med baat fra Vietnam. Adam mente vi burde rane folk, voldta folk og slaa ned folk, slik at vi var fore var, og ikke etter snar i denne kriminelle hovedstaden. For vi visste ordet av det kunne vi rane tilbake vaar eget lommebok, ifolge ham.
I gatene vandret det gatebarn, eller i hvert fall barn som latet som om de var gatebarn. Noen var nok fattige, mens andre jobbet under en organsert virksomhet, der bakmenn stakk av med alle pengene. Ungene var supersote, sjarmerende og visste akkurat hva de skulle si:
- You bay book from me?
- No, thank you.
- Why?
- I cant read!
- Why do you read your meny? ( Vi var paa restaurant)
- Haha.
- You bay from me?
- No.
- Where are you from?
- Norway.
- Norway Hosey! You bay from me?
- No, thank you.
Og slik fortsatte det. En annen samtale kunne gaa som dette:
- You bay postcard?
- No, thank you.
- Where are you from?
- Norway.
- Capital city Oslo, 4,5 million people. En, to, tre, fire, fem!
- You are good!
- You bay?
- No. Do you know the capital city Finland?
- Helsinki.
- China?
- Beijing.
- Mongolia?
- Ullan Bator.
De var flinke. Faar en sekser i geografi fra oss. Dette var mellom 5-10 aar. De kunne ikke bare alle verdens hovedsteder, men ogsaa telle til ti paa 20 forskjellige spraak. Imponerende!
Forste dag i Phnom Penh dro vi paa S21, fengselet hvor 21000 mennesker ble drept av Rode Khmer-regimet (Agrarkommunisme). Bare 7 overlevde i dette fengselet. Flere av dem er vitner naar rettsaken paagaar naa, hele 29 aar etter at vietnameserne inntok Kambodsja og rode khmer maate flykte.
Fengselet var jevlig. Et kambodsjansk holocaust. De gjorde sterkt inntrykk paa oss aa vere der. Saa mange sjebner. Saa mange mammaer, pappaer, brode og sostre. Alle med utdannelse var fiender av regimet. Alle som irriterte dem, var fiender. Alle som bodde i byen var utsatt. Her ble de stengt inne paa pittesmaa celler som de maate bygge selv, lenket fast med kjetting og med en ammunisjonsboks som toalett. De fleste levde ikke her i mer en to-tre dager, for de ble torturert til dode, tatt bilde av en og en, baade for og etter tortureringen. Andre ble sendt til Killing Fields.
Der var det stille, idyllisk, fuglesang og Blomster, men bakken var full av hull. Det gikk ikke mer enn halvannen meter mellom hver massegrav. Opp i fra gravene tot det ut kler og knokler. Det var helt forferdelig. I et bygg paa midten laa hodeskaller sortert etter alder. Hele 9000 mennesker ble drept paa denne drapssletten, som bare er en av mange Killing Fields i Kambodsja. Over 2 millioner mennesker ble drept under regimet. Det var en vond, men lererik dag.
Om kvelden dro Hanne, Thea og et nytt par fra LA paa klubb. Her ble vi forst sjekket for vaapen, veskene vaare ble gjennomgaat og vi ble noye analysert, for vi slapp inn i denne bulen av en horesjappe. Det er visst helt umulig aa gaa ut i Asia uten aa havne blandt prostituerte og kaate 70 aar gamle menn fra Europa. Men musikken var fantastisk, og vi danset til langt paa natt. Endelig litt Britney og Rihanna.
Etter to dager i Phonm Penh floy vi til Siem Reap, hvor vi skulle se paa templer og sukke over hvor fine de var i to dager. Vi fikk tempelpass, og dag to sto vi opp klokken 04.45 for aa se soloppgangen over Angkor Wat ( bygget paa 1100-1200-tallet) , et av verdens mest beromte templer. Vi trodde vi skulle vere ganske alene, men omraadet krydde av mennesker, som sto i veien naar vi skulle ta bilde. Likvel, det var alldeles nydelig, himmelen var rod og oransje og tempelet framsto som alt vi hadde blitt lovet.
Resten av dagen dro vi fra tempel til tempel, paa elefantridning og deretter hjem, for saa aa faa massasje i en og halv time til 50 kroner. Misunnelig eller? ( Dette er massasje nummer 8) ( Og da ser vi bort i fra all manikyr og pedikyr!)
Deretter gikk Hanne, Thea og Marit paa date paa en fransk restaurant med eifeltaarnet utenfor. Vi spiste biff og salat og verdens beste dessert. Vi tok godt vare paa oss selv den kvelden.
Neste dag dro Marit paa en ny tempelrunde, som liksom skulle vi ferdig klokken tolv, men som ikke var ferdig for klokken 4, paa grunn av en meget irriterende og snakkesalig guide. Hanne var ensom i byen. Det var kult aa vere alene, bare Hanne og skriveblokken liksom, men da klokken nermet seg to uten Marit, DA var det kjedelig da. Da hun og resten av gjengen endelig kom hjem, dro Hanne, Marit og Thea til byen, for aa skrive ferdig et dikt til guiden vaar Adam som Hanne hadde begynt paa litt tidligere paa dagen. Det ble kjempemorsomt, og under kveldens avskjedsmiddag framforte vi diktet, vi klirret i glasset og reiste oss og var SAA nervose, men det gikk fint, og alle lo og klappet. Adam fikk taarer i oynene, men reiste seg raskt for aa ta en royk, for aa skjule det hele. Det gjorde dagen for oss.
Om kvelden dro vi pub, for deretter aa ble kjort til en lokal klubb, hvor vi trodde vi skulle faa danse, men den gang ei: Dette var en klubb med 18 aar gamle jenter som danset i undertoyet. Ikke folkedans akkurat, men slik de har lert paa MTV etter klokken tolv om kvelden.
Interessant, men det var ikke noe for oss. Vi ville vrikke paa dansefoten. Vi ble kjort videre til en annen klubb som spilte syretrance paa kambodsjansk vis. Her danset vi litt paa et plataa, for vi reiste hjem og la oss. VI fikk sove i fire timer.
Neste morgen dro vi til Thailand, gjennom veien som blir kalt " Helvettesveien" av folk flest. Det var saavidt vei. Det var grofter, humper, ting, daarlig kjoring, solepytter og det som verre var. Man kunne maks kjore i 30 km i timen liksom. Langs veiene var det "Ikke-trakk-her-skilt overalt, satt opp av prinsesse Diana sin stiftelse som staret sitt arbeid i Kambodsja. Omraadet er fullt av miner.
Veiene ble verre. Folk ble kvalme. Folk telte ned timer til vi ankom Bangkok, og naar vi endelig gjorde det, ble baade Marit og Thea syke. Om det var mat i grensebyen som var aarsaken eller for mange humper, for mye reising i en maaned eller for lite vann, vites ikke. Sannsynligvis en kombinasjon. Ingen folte seg 100 %.
Etter to dager med sovn, folte vi oss endelig friske igjen. Vi shoppet villt og uhemmet paa nattmarkedet, og sendte det deretter hjem til Norge. 10 kilo hver med ting.
Naa sitter vi paa Koh Phangnan, og priser oss lykkelig over Burritosen og kjottkakene vi spiste for noen timer siden. Det er sol og varme. Det er strand og varmt vann. Vi er i paradis og snart er det fullmaanefest.
Vi er forresten ferdig med gruppeturen. Det var trist og si adjo, men vi er sikker paa at vi klarer aa holde kontakten med alle de flotte nye vennene vi har faat rundtomkring i hele verden!
Haaper alt staar bra til hjemme!
Noen av de ni tusen hodeskallene ved Killing Fields.
Her er vi naa, deilig! Blide, blide jenter!
Marit og Hanne rir paa en sot elefant!
Marit og sin nye cyklo-kamerat.
Hva Hanne savner, neste blogginnlegg, kan vi trykke hva hun ikke savner, men akkurat naa maa vi logge av!
Takk for alle innlegg i gjesteboken forresten. Vi blir kjempeglade!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar