Den laaaange flyturen del 2

Naa er vi i Hong Kong. Det er synd aa si det, men vi har faktisk sovet bort tre timer av dagen, MEN det har sine aarsaker. Da vi forst ankom London, maate vi vente paa flyet i fire timer, hvor vi drakk smoothies paa Fridays og gikk paa tur og horte paa musikk. Dessuten kjorte vi buss inne paa flyplassen. Vi trodde forst turen til Hong Kong ville ta 16 timer, med det visste seg aa bare vere 12 timer. Flyet var et toetasjers bollefly. Det hadde et fedmeproblem, men vi ble jammen positivt overrasket da vi kom inn. Plassene var vel saa som saa i midtgangen, men vi hadde hvert vaart Tv med over 50 kanaler og ikke nok med det: Vi fikk utdelt en blaa pose med tannkrem, tannkost og Ullsokker(!?!). Vi var veldig glad, saa glad at han engelsmannen ved siden av oss la oss for hat resten av turen. Surpomp.



Vi har bestemt oss for aa utnytte flybillettene for det de er vert, og drakk derfor rodvin, for aa liksom vere dyrest mulig i drift.

Etter middagen, var det leggetid.

zzzzzz

eller nei!

Vi fikk ikke sove. Ikke sjans. Det var ingen plass til aa legge hodet, eller beina, eller rompen eller kroppen generellt, og da de to guttene foran oss attpatil la setene ned, trodde Hanne at beina hennes ville forsvinne. Det ble mange turer paa do og jatting med flyvertinnene, i tillegg til samme episode friends flere ganger.

Jajamennsann. Saa sovnet vi da, men ikke lenge og da vi vaknet var det tre timer igjen.

Ved Hong Kong international Airport, var vi veldig spent paa hvordan byen egentlig saa ut. Var den skitten, snakket de Engelsk og hvor vestlig var den egentlig?

Med store oyne satt vi oss inn i en rod taxi ( Taxiene har nemlig forskjellig farge etter hvilken bydel de kjorer til) og kjorte over verdens lengste bro ifolge Guiness rekordbok. Den var fin, men ikke finere enn den taubanen vi kunne skimte i de fjerne. Den gikk fra fjelltopp til fjelltopp, at det i hele tatt var fjelltopper, gjorde oss lykkelige, men fjelltoppene hadde en konkurrent, nemlig hoyblokkene. I de fleste tilfaller vant forstnevnte, mens andre steder strakk de lange ( stygge) skyskraperne seg langt over toppene. Der skulle man solt seg gitt.

Vi ble satt av i sentrum av Koow Long, et hektisk og urbant omrade med mange lukter som Marit ikke likte serlig godt. - Hvor er hostellet spurte vi?, og taxisjoforen pekte paa et stort bygg, vi trodde var en del av slummen, og sa " der over gaten" med en rar og veldig lys stemme. Paranoide som vi er, ble Hanne sittende litt ekstra lenge i bilen, for at Marit skulle hente bagasjen, slik at sjoforen med den lyse stemmen ikke stakk av med sekkene.

Vel inne i slummen slash hotellet, ble vi mott av en heis som viste 16 etasjer. I 14 etasje laa vaart hostell. Rommet, ja hva skal vi si? Hvis det begynner a brenne, blir vi i hvert fall brent inne for aa si det saan. Heldigvis skal vi bare bo her i to dager ( Saa slapp av Kari og Anne!)

Rommet er omtrent 5 kvadrat og har ingen vinduer. Badet er et do og en dusj i ett, liksom slik at man maa sitte paa do og dusje. Marit provde a dusje, og her kommer et kort intervju med henne om de traumatiske minuttene paa det klaustrofobiske rommet:

Hanne: Hvordan vil du beskrive din opplevelse paa toalettet?
Marit: Jeg fikk dusjet.

Hanne: Fikk du virkelig plass der inne?

Marit: Nei.

Hanne: Provde aa du aa gaa paa do og dusje samtidig?

Marit: Nei, doen var odelagt.

Hanne: Hvorfor det?

Marit: Det vet jeg ikke, og vil ikke vite det heller.

Hanne: Hvor stort vil du si badet var?

Marit: Jeg kunne gaa et skritt den ene veien, og et halvt skritt den andre veien.
Hanne: Vil du anbefale andre aa dusje her?

Marit: Nei.

Intervju ferdig.

Kvelden har vi brukt paa aa gaa paa markedet og spise paa pizza hut. Sosialantropologene i oss, har resultert i at Hong Kongere spiser ekstremt mye. Nabobordet som besto av en pinne av en jente og et straa av en gutt, spiste og spiste og spiste og spiste. De spiste pizza, sjoomat, kake, spagetti, is og salat. Naa skal vi snart gaa til sengs. Klokken er kvart over tolvi Hong Kong, mens den er fire om ettermiddagen i Norge.

Vi ble veldig fascinert av sedlene her, se bare selv: De kan brukes som maske!

I morgen skal vi ta taubanen, selv om Hanne har litt hoydeskrekk. Vi tenker ogsaa paa aa dra paa stranden og se et lysshow om kvelden som gaar over hele byen med musikk klokken aatte.

Da var det leggetid for smaa jenter.

Hilser til alle hjemme :-)

- Hanne og Marit, Live fra Hong Kong.