Mykkje sol og mykkje varme

Naa har vi bodd i Hua Hin (Liten by paa sorostkysten) i to dager. Forste natten bodde vi paa utsiden av byen, fin strand, men ikke saa mye annet aa gjore paa, saa derfor flyttet vi inn til byen i gaar. Vi bor paa Bird gjestehus for 600 baht natten, noe som tilsvarer 60 norske kroner per person. Her har vi blitt dikket og dullet med, serlig paa en beautysaloon rett borti gata her. Forste kvelden fikk vi manikyr og pedikyr, og i gaar flettet vi haaret for aa faa den irriterende luggen vekk fra ansiktet. Vi har ogsaa solt oss, og i dette sekund, mens jeg skriver dette ligger fremdeles Marit paa stranden og slikker sol. Jeg sier hun faar hudkreft, hun sier hun er nordlending og maa nyte solen for det den er verdt. Hehe. Jeg blir liksom ikke brun saa fort jeg, bare rosa, derfor sitter jeg paa Paris Hilton sin hotellcafe og blogger. Fancy greier. I gaar fikk vi til og med sneket oss inn i lobbyen her. Utrolig flott hotell, men sammenlignet med vaart hotell kan det aldri bli like hjemmekoselig og sjarmerende som et familiedrevet gjestehus bygget opp av sjoen.

Vi har ogsaa spasert fram og tilbake paa nattmarkedet, som er svert overpriset, men vi trenger to hoytalene, slik at vi kan spille musikken min hoyt paa rommet. paa stranden og ellers hvor det maate passe seg med litt vestlig musikk. Det har visst seg aa vere umulig aa finne. Ikke EN plass har de hoytalene. Snodig. Vi har spist masse god mat, Thai og italiensk og spist is og kost oss. Ettersom bildene ligger paa Marit sitt kamera, blir de lagt ut noe senere. Da skal dere faa se is med stor I.

Ellers saa har vi vel ikke gjort stort. Hua Hin har vert en fin plass aa lade opp batteriene, men den Thailanske sjelen er likevel noe fraverende. Her lever byen kun av turister, og du gaar ikke lenger enn to skritt for du ser tyskeren, briten eller for den saks skyld nordmannen leiende paa en 18 aar gammel Thai. Paa alle barene finner du gledespiker, unge thaier som faar betalt for aa underholde de europeiske mannfolkene. Likevel vil mange paastaa at Hua Hin er velsignet av turistindustrien. Velstanden er mye hoyere enn i Nord, og du ser faa virkelig fattige, slik som i Nord-Thailand og Bangkok, men for hvilken pris kan man sporre seg. Mye kultur gaar tapt i dette turistparadiset, hoyblokkene vokser og oker i antall, butikkene reklamerer paa dansk og baade svenske og danske restauranter ligger tett i noen av gatene. Skredderne roper, Er ni fraan Sverige?

- Nei, svarer vi.
- We are from Norway.
- Ahh....( Tenke, tenke) Ahh, Norway!, roper de da, og later som om de vet hvor det er. Det er visst bare Sverige som er kjent uti den store verden.

Jeg har ogsaa faat drukket Thailand sitt svar paa norsk julebrus, bare den er enda bedre: Rod miranda. Marit var like imponert, men ikke fullt saa imponert over Oreosene som jeg oppfordret henne til aa kjope. ( En type kjeks. De selger de pa Ica. Utrolig gode)

Naa skal jeg ut i solen igjen. Om en time skal vi spise lunsj, deretter blir det nok litt massasje. 200 baht ( 38 kroner), for en times kropp-og fotmassasje.

Livet er herlig, eller hur?

I morgen skal vi dra til Onkelen min, Arne som bor paa landsbygden i Nord. Det gleder vi oss til, men forst blir det 11 timer med tog og buss og diverse andre suspekte framkomstmidler.

- Hanne Panne, Live from Hua Hin.

ROD MIRANDA: Tidenes beste brus. Et flott forbilde for andre brus. Flere brus burde bli mer som denne.

HUA HIN BEACH: Hvor Marit ligger aa soler seg akkurat naa, og hvor vi har badet og kost oss de siste dagene.
KAMERA: Mitt nye kameraetui, kult or what? PAA STRANDEN: Vi Slapper av i skyggen. KVELDSKOS: Forst fikk vi pedikyr, deretter manikyr. Resultatet ser du paa bildet under. Ogsa dod hud ble raspet av under foten med noe som lignet paa en osteraspe. Esj.

FJOLLEJENTER: Fine nyelakkerte negler. Marit med gull og Hanne med lyseblaa. Her ser dere ogssaa vaare beste venner, herr ekko-sko og froken Teva-sko. Fantastiske. Anbefales.

NAM NAM: Marit ville absolutt ha fire kuler med is, selv om det ikke fantes noen meny med fire kuler forst, men til slutt fant servitrisen og Marit ut av det og hun fikk fire kuler og banan og sjokoladedipp. Ryktene sier at vi skal tilbake dit i dag.

KVALITETSIS: Dette kaller man ekte iskrem. Hanne og Marit koser seg paa Svenssons. Denne iskjeden er egentlig ganske dyr for aa vere i Thailand, men det er verdt det! Vi betalte 18 kroner hver for disse isene.

TUT TUT: Lokal taxi til 8 kroner. Jeg satt med konstant daarlig samvittighet, og ville hele tiden sporre denne lille mannen om ikke jeg fikk kjore i stedet.
FELTARBEIDERE: Vi jobbet som feltarbeidere ved flykningsleiren i Hua Hin i dag.
PAUSE: En liten kaffipause maa til, etter en hektisk dag i leiren med mye sykdom og pyrisept.

Det var alt for i dag! Hilser til alle hjemme!

P.S Det er saaaa kjekt aa lese hilsenene i gjesteboken og kommentarene til innleggene! Keep up the good work!

P.S 2 Neeeii, vi jobbet kanskje ikke helt som feltarbeidere ovenfor nei, men det lignet litt, gjorde det ikke? Egentlig saa fikk vi kroppsmassasje. Veeeeldig god, ganske vond og veldig billig.